Erik Ribsskog – forarbeid til en biografi

RAPPORT

Erik Ribsskog

Et forarbeid til en biografi  
Av John H. Stamnes

Steinkjer 2012



Forord

Forordet er ofte det siste som skrives, slik også i dette tilfelle. Imidlertid settes det med dette sluttstrek for en omfattende og langvarig arbeidsprosess. For å sitere overlærer Sverre S. Amundsen i Arbeiderbladet 21. januar 1958, så er starten denne gang vanskelig. Mange velklingende, men også velbrukte og lettvinte ordklisjeer melder seg – og blir ubønnhørlig vraket. Erik Ribsskog hadde så mange jern i ilden at det lett blir urettferdig å nevne noen i mangel av plass til alle. Selv om det settes sluttstrek er jeg samtidig klar over at med slikt arbeid blir man aldri ferdig. Arbeidets art er i sin natur en fortsatt undersøkelsesprosess. Fullkommenhet blir dermed en illusjon.

Jeg er nok en av mange som på hobbybasis har brukt mye fritid på å grave fram historisk materiale. I dette tilfelle har jeg først og fremst brukt tid og ressurser på å søke spor etter Erik Ribsskog, men også etter hans søsken. Helt siden tidlig i folkeskolen har jeg hatt en orientering mot fortiden med et ønske om å forstå hvordan folk levde og tenkte. Det startet nok med fortellingen om Moses, hans seilas på Nilen, møtet med faraoens datter og hans flukt til Midjan.

Det er ikke så enkelt å være klar på hvem dette arbeidet er rettet mot. Som med alt slikt arbeid endres en del under prosessen. Boken er skrevet for en historisk interessert allmenhet, og det er videre mitt håp at arbeidet kan være nyttig for butikklærlinger- og personell, litteraturhistorikere og de som føler en viss tilknytning til Svelvik. Få vet for eksempel i Svelvik i dag om Erik Ribsskog og hans betydning for norsk litteratur.Ved at man gjennom slikt arbeid skal gjengi et liv, er jeg smertelig klar over at man på mange måter kan komme til kort, men jeg har valgt å gjøre et forsøk på å fullføre og formidle mitt bidrag. Med et slikt utsagn føler jeg at jeg har påtatt meg en slags selvpålagt ambassadørstatus for Ribsskog, nettopp ved at jeg forsøker å formidle noe om et levd liv. Hans Børli (1918-1989) skrev i diktet ”Siste dikt” i 1991 om det umulige ved det å skrive dikt. Det var som å prøve å følge sporet etter en fugl i lufta, eller sette vinger på en stein. Jeg tror det også gjelder biografien. Arbeidet er utført i dyp beundring og respekt for det arbeidet Erik Ribsskog utførte uten at jeg har forsøkt å tegne et glansbilde av han.

Jeg ønsker å utvise en spesiell takk til Asbjørn Ryen som alltid har stilt opp for samtale. Han har vært en viktig inspirator og ivret for at dette arbeidet skulle bli ferdig. Han forsøkte selv for noen år siden å nedtegne noen biografiske momenter om Erik Ribsskog, men kreftene strakk ikke til. Takk til Ribsskogs nieser Aslaug Ribsskog, Gudlaug Elden og Gudrun Lein og Ribsskogs svigerinne Gunnvor Nansen for alltid å stille opp når jeg hadde behov. Gunnvor Nansen og Gudlaug Elden fikk ikke oppleve at dette arbeidet ble ferdig. Gunnvor døde i 2005, og Gudlaug like før jul i 2009. Jeg står i takknemlighetsgjeld til Odd Asbjørn Mediås for gjennomlesning av deler av arbeidet og for nyttige kommentarer, og til Turid Greiff og staben ved biblioteket ved Høgskolen i Namsos for velvillighet og god hjelp. De har stått på i årevis med å yte god service. Jeg vil også takke ansatte ved de arkiver som jeg har brukt. Britt Haukø og Randi Gudtvedt har lest gjennom manuset helt eller delvis, og kommet med språklige kommentarer. Tusen takk også til dem.

Historikeren Ingar Kaldal fra Namdalseid sier at den som vil leve av historie, bør velge seg et emne som noen vil betale for. Dette arbeidet er i alle fall ikke kommet til under slike betingelser.